Her har det vært stille lenge, og det har hatt sine grunner. Først var det bare fordi vi var bortreist, men så tok ferien en litt annen vending enn vi hadde trodd...
Vi fikk fem fine dager i København før 15-åringen begynte å klage over vondt i magen. Dagen etter var det bare blitt verre, og vi ringte legevakten. Han ble hentet med ambulanse og kjørt til akuttmottaket hvor de kjente på magen hans utallige ganger og tok diverse prøver. De fant ingenting, og sendte oss videre for innleggelse på barneavdelingen. Der var det enda flere prøver og enda mer trykking på magen, og til sist ble han sendt til ultralyd. Fremdeles fant de ingen grunn til smertene, og på ettermiddagen bestemte de seg for å sende ham hjem. Da hadde han fått smertestillende stikkpiller og var i mye bedre form, men selvsagt tiltok smertene igjen utover kvelden og natten... Neste formiddag dro vi tilbake til sykehuset, og en ny lege klemte på magen. Hun var bekymret og gikk for å rådføre seg med en mer erfaren lege, som kom inn og sa at dette var et virus som ville gå over av seg selv.
Det kunne virke logisk siden han nå var begynt å løpe på toalettet, så vi stappet innpå med Imodium og smertestillende og ventet på at han skulle bli frisk nok til å kunne fly hjem. Tre dager etter at vi skulle ha reist hadde magen stabilisert seg, og vi greide å komme oss hjem. Poden inntok sofaen for å vente på å bli frisk, men smertene var der fremdeles, og i tillegg fikk han feber... Han nektet først plent, men etter noen dager uten bedring bestilte jeg time hos fastlegen og fikk dratt ham med meg. Fastlegen forsto heller ikke hva det kunne være, og sendte oss rett til Ullevål. Der ble han lagt på isolat i tilfelle smittefare, og så var det i gang med prøverunden igjen...
De bestemte seg ganske raskt for at det ikke var noe smittsomt, og han ble flyttet til barnekirurgisk avdeling, fremdeles uten forklaring på smertene. Men i løpet av kvelden tok de både ultralyd og CT-røntgen og kom frem til at smertene skyldtes sprukken blindtarm. Ikke rart gutten hadde vondt!
Når det har gått såpass lang tid som i dette tilfellet så opererer de ikke, men setter inn dren for å tømme lommer med puss som har innkapslet seg i magen. Det ble gjort samme kveld, og etter halvannen uke med magesmerter var han endelig på bedringens vei!
I tillegg til dreneringen ventet fem dager med med intravenøs antibiotika, men de siste par dagene fikk vi heldigvis noen timer permisjon innimellom dosene, og gjett om det var godt å komme seg ut av det varme, innestengte sykehusrommet!
Nå er han utskrevet og har begynt på en ukelang antibiotikakur i tablettform. Ikke småtterier dette her...
Jeg liker vanligvis dansker, men jeg synes legene på Hvidovre hospital bør skjerpe seg! Gutten kunne vært spart for en uke med smerter hvis de bare hadde gjort jobben sin skikkelig.
----
Jeg la opp litt færre masker enn i oppskriften, men syntes likevel den ble for bred, så jeg valgte å rekke opp den første og begynne på nytt. På neste forsøk la jeg opp 43 masker, og det ble passe. Jeg strikket 61 riller før avfelling. De er litt i videste laget, men jeg vet ikke om jeg gidder å gjøre noe med det...
Her snek det seg visst med en liten linselus...
Neste par ble strikket på sykehuset. Jeg hadde egentlig tenkt å strikke disse, men fant fort ut at jeg måtte ha noe enklere som sykehusstrikk.
Begge parene er strikket i Drops alpaca fra HUV-pakken på p 2,5. Det er samme maskeantall og samme antall riller på begge, men de hvite ble likevel litt mindre. De ble gitt bort mens vi var i Danmark, så jeg beregner samme vekt som de grønne siden jeg ikke fikk veid dem. 36 g på hver.
----
Regianøstene var altså fulle da jeg kjøpte dem, men denne fargen fristet mer enn nøstene jeg hadde med hjemmefra da jeg skulle legge opp til et par sokker.
Dette er Zigzagular Socks, og de var både morsomme og enkle å strikke. Raske også, det tok meg 4 dager å strikke disse.
Jeg tok av en liten meter før jeg begynte på nummer to (jeg starter alltid på nytt nøste til ny sokk), for jeg ville ikke ha grønt på oppleggskanten. Da jeg fikk strikket et lite stykke så jeg at stripene matchet den første perfekt, og sånn fortsatte det hele veien.
Hadde jeg visst at de lå an til å bli like så ville jeg vært veldig nøye med å starte på nøyaktig samme sted med nummer to, men nå gikk det helt av seg selv uten at jeg behøvde å tenke i det hele tatt. Jeg hadde ikke noe ønske eller plan om å få dem like i utgangspunktet, men når det først ble sånn så var det jo morsomt at de ble helt dønn, prikk like.
Vekt 72 g, strikket på p 2,5.
----
En rest Alfa fra HUV-pakken ble et par pulsvarmere/svettebånd til minsten.
Vekt 28 og 24 g på disse to parene.
Brukt: 3437 + 36 + 36 + 72 + 28 + 24 = 3633 g
Gitt bort: 3444 g
Kjøpt: 4000 + 200 = 4200 g
Fått: 2796 g
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen noen ord, jeg setter stor pris på alle kommentarer!