Høst og vinter 2018

Man innser at man har for mye å gjøre på jobb når man må jobbe i lunsjen i stedet for å kunne blogge. ;o) Og når man endelig kan sette seg ned om kvelden er det mer fristende å strikke foran tv'en... Men en innskutt fridag kom godt med, så her er alt fra høst og vinter 2018 i en jafs.


September:

Ankelsokker av et enslig nøste Fabel. Strikket på samme måte som alltid (Same procedure, James) på pinne 2,5. 
Vekt 44 g.




Jeg har strengt tatt sokkegarn nok for en stund fremover, men fikk se at det var salg hos Hobbii. Det er det visst stadig vekk, men jeg hadde lyst på noen nøster til av dette garnet som jeg kjøpte et par nøster av på ferie i Danmark og likte godt. 





Oktober:

Høstfargene inntok både blomsterbed og strikkepinner. Tre rester av Sterk ble akkurat nok til et par ankelsokker til meg selv. Strikket på p 3, vekt 54 g.




Så litt teststrikking igjen, for Sylke/Lysstreif som vanlig. Hun kreerer stadig nye sokker og spør om jeg vil teste, og jeg sier ja så sant jeg har tid. 

Dette er Ålesund sommersokker, strikket i Drops Nord.
Oppskriften var detaljert og gjennomarbeidet som alltid, og som vanlig fikk jeg gehør for det jeg hadde å pirke på. Eller en forklaring på hvorfor hun har valgt å gjøre som hun gjør. ;o)

Disse ble dessverre litt for små til meg, jeg er ikke vant til å strikke tå-opp og synes det er vanskelig å beregne lengden på foten. Men før eller siden dukker det nok opp noen med mindre føtter.




I slutten av oktober fikk jeg spørsmål om å være med på julemarked, og satte straks i gang med å strikke pulsvarmere. Disse er enkle å strikke og pleier å være lette å selge. To fluer i en smekk.



Strikket i Cinnia merino fra Filcolana på p 3. Vekt 44 g pr par. 


November:

Jeg hadde seks nøster Cinnia igjen og fortsatte med flettepulsvarmere. Jeg strikket omtrent til krampen tok meg, men så ble det ikke julemarked likevel... 




Fire par ble likevel solgt på nett og på jobb, så jeg tenkte det var på tide å bestille mer garn. Jeg trengte ihvertfall gråtoner, sort og petrol. Men der fikk jeg meg en overraskelse... Jeg har bestilt Cinnia fra 123knit med ujevne mellomrom over flere år, men nå viste det seg å ha gått ut av produksjon. Skrik! 

Cinnia er det beste merinogarnet jeg har vært borti, det har mye fastere tvinn enn alle andre. Det er godt å strikke med og holder seg veldig bra i bruk og vask. Så for å utsette å finne noe å erstatte det med så lenge som mulig raidet jeg nettet etter kurante farger. 

Jeg fant tre muligens brukbare hos 123knit... Pluss et par nye bekjentskaper som skal brukes til noe annet.




Det eneste stedet jeg fant sort og gråtoner var hos garnsomhobby, en dansk nettbutikk som ikke sender til Norge... Men hell i uhell så har jeg en dansk kollega med en bror i København, som gadd å ta jobben med å videresende garn til meg. :o)
Etter to uker fikk jeg beskjed om at pakken var til fortolling, og jammen måtte jeg ikke betale 320 kroner for å få hentet den ut selv om garnet var sendt som gave... Billig ble det altså ikke, men nå har jeg i det minste garn til 20 par pulsvarmere i Cinnia merino. ;o)




Jeg rakk å strikke enda to par pulsvarmere før det ble avgjort at det ikke ble julemarked på meg, dette er Felisipulsvarmere i Sandnes tynn merino, strikket på p 3. Vekt 18 g på hvert par.

Det ene paret solgt jeg på jobb, det andre ble gitt bort til jul. 




For et års tid siden fikk moren min et par Keeping Me Alive fingerless mitts. Hun brukte dem noen ganger, men så ble de gitt bort til en venninne som frøs mer enn henne... Så nå var det på tide å strikke et nytt par som erstatning, og hun valgte denne fargen. 



Strikket i DSA alpakka på p 3, Vekt 26 g.


Desember:

Hvert år før jul legger jeg frem strikkede ting til salgs på pauserommet på jobb, og hvert år spørres det etter noe jeg ikke har. I fjor gjaldt det herresokker, så i år prøvde jeg å være ørlite grann forberedt. I år gjaldt spørsmålet pulsvarmere i pusegarn, men det får bli neste år. I år hadde jeg sokker. ;o)





Første par strikket i Ola raggegarn, andre par i raggegarn fra Rema. Begge strikket på p 3,5. Vekt 134 og 114 g.


En kollega hadde en kusine som ventet barn rundt juletider, og lurte på om jeg ville strikke en jakke til babyen. Jeg lette litt rundt etter oppskrifter, og endte opp med denne fra Sandneshefte 1719, som jeg syntes kunne fungere til begge kjønn. Fargevalget ble lys grå, og sannelig ble det ikke et par små sokker i samme slengen.

Strikket i Lanett på p 2,5 og 3. Vekt jakke 86 g og sokker 18 g.




En annen kollega hadde en bekjent som nettopp var blitt far, og hun hadde lyst til å gi en liten gave. Siden hullmønsteret fremdeles satt i fingrene og det var mer Lanett igjen var valget enkelt, det ble et par sokker til. Bittelitt større, så disse veide 20 g.




Mer babystrikk. En kamerat av mannen har startet på barnekull nummer to, og lille Linnea ble født rett før jul. Hun får et lys rosa teppe å tulle seg inn i. Det var litt ekstra hyggelig å strikke til henne siden hun deler navn med min datter. :o)



Strikket i Sandnes tynn merino på pinne 4. Vekt 246 g.
Teppet måler 68 x 90 cm.


Det var en liten rest rosa igjen, og sammen med en rest hvit Dale babyull ble det nok til en liten lue. Oppskriften er fra Guttestrikkeboka, jeg har bare moderert litt så luen skulle bli rundere i toppen.

Strikket på p 2,5 og den veier 24 g.




Årets aller siste prosjekt ble ferdig på nyttårsaften, et par koksgrå Felisipulsvarmere til meg selv.
Strikket i Sandnes tynn merino på p 3, vekt 22 g.





Brukt: 3911 + 44 + 54 + 60 + 44 + 44 + 44 + 44 + 44 + 44 + 44 + 44 + 18 + 18 + 26 + 134 + 114 + 86 + 18 + 20 + 246 + 24 + 22 = 5147 g                      
Gitt bort: 0 g
Kjøpt: 3770 + 300 + 150 + 400 + 50 + 275 + 1000 = 5945 g
Fått: 0 g 


Lageret økte altså med 798 g i 2018, men pytt. Det bruker jeg opp i 2019. :o)